Knut Vaage: Futurasjon, for orkester og elektronikk (urframførelse)

Torsdag 3. desember

Opptak fra konserten HARMONIENS BESKRIVELSER i Grieghallen torsdag 3. desember 2015.

Under overskriften Harmoniens beskrivelser presenterte Bergen Filharmoniske Orkester tre selvstendige komposisjoner av de tre komponistene Knut Vaage, Ørjan Matre og Ketil Hvoslef. Alle er sprunget ut fra tanker rundt Musikkselskapet Harmoniens 250 års jubileum. Ketil Hvoslef, Ørjan Matre og Knut Vaage har mer til felles. Alle er fra Bergen og har i forskjellige tidsperioder fått orkesterverk urframført av jubilanten, som de har fått tette bånd til. I tillegg ble fellesskapet uttrykt på konserten ved at de tre komposisjonene ble spilt  i ett, bare avbrutt av to lydcollager som Thorolf Thuestad og Knut Vaage i samråd med sine kolleger satte sammen for å skape flyt i denne helt spesielle markeringen av jubileet. Disse avsnittene inneholdt henvisninger til bergensforfatteren Erlend O. Nødtvedts tekst «Harmoniens beskrivelse». Konserten og komposisjonene var en del av orkesterets store bestillingsprogram OPUS 250. Repertoarmessig fornyelse var en viktig del av jubileet, og knapt nok tidligere i norsk musikkliv har en så omfattende liste av bestillingsverk blitt lansert. En unik blanding av norske og internasjonale sambestillinger; 15 verk av norske komponister og 8 verk av utenlandske komponister er bestilt av orkesteret.

«Symfoniorkesteret er i seg selv en fullverdig enhet, som gjennom historien har endret seg lydmessig ved innføring av nye instrumenter og andre måter å spille på. Jeg har med min «Futurasjon» – et konstruert ord jeg har funnet på selv – villet innføre enda en utvidelse. Kort sagt dreier det seg om å gi lyden fra hvert enkelt instrument i orkesteret en ny dimensjon gjennom elektronikk, et lydbilde som musikerne og forhåpentlig tilhørerne opplever som meningsfylt», sier Knut Vaage om sin nye komposisjon.

Den er en leken fabulering omkring spørsmålet om hvordan orkesterklangen kan komme til å høres ut i fremtiden, og et forsøk på kommunikasjon med vår egen tid. Vaage viser til at elektronisk teknologi finnes overalt i samfunnet vårt, også i musikkens verden.