Leoš Janáček:
Glagolitisk messe

Torsdag 26. mars

Da han som ung gutt fikk sin første musikkopplæring i et augustinerkloster i Brno, stiftet Leoš Janáček bekjentskap med sitt hjemlands rike kortradisjon. Hans lærer var komponist av vokalverker, som også hadde inngående kjennskap til böhmisk og mährisk folkemusikk. Ti år senere ble Janáček tatt opp ved orgelskolen i Praha, og her fordypet han seg videre i kirkelig kormusikk. Mindre enn to år før han døde fullførte den 74-årige Janáček sin «Mša Glagolskaja» (Glagolitisk messe). Tittelen er en tanke misvisende, idet man kan få inntrykk av at «glagolitisk» er et eget språk, mens det i virkeligheten dreier seg om en skrifttype. Latinske kirketekster ble oversatt til gammelslavisk og skrevet ned med glagolitisk skrift, som man mener ble skapt av Kyrillos (Cyril) fra Thessaloniki. Han hadde hatt et slikt verk i tankene i flere år. Urørt natur og fargerike legender, som i de gamle tsjekkiske folkesangene, hørte med til Janáčeks inspirasjonsgrunnlag, Selv om han tonesatte den kirkelige ordlyden, «er hans messe langt fra religiøs i vanlig forstand» (Robin Golding). Han løste oppgaven på en for ham karakteristisk måte, fri for, eller snarere mot all tradisjon. Han sa at han ville vise sitt folk hvordan de skulle snakke med Gud.