Johan Svendsen:
Romanse for fiolin og orkester

Torsdag 12. februar

Høsten 1881 var Johan Svendsen travelt opptatt med å undervise sine elever i Kristiania.

Opplæringen foregikk i et rom som hans forlegger Carl Warmuth hadde stilt til disposisjon. Warmuth var en dyktig amatørmusiker, og hadde oppfordret Svendsen til å skrive et verk for fiolin og orkester. Men det så ikke ut til at han noen gang skulle få tid til å konsentrere seg om oppgaven. En misforståelse førte en dag til at en av elevene uteble fra undervisningen, og Svendsen var ikke i tvil om hva han ville bruke den ledige tiden til.

I løpet av noen timer skisserte han en romanse, renskrev det hele om kvelden og troppet dagen etter opp hos en gledelig overrasket musikkhandler med det ferdige manuskriptet. Warmuth spilte gjennom solostemmen og forstod øyeblikkelig hvilke muligheter verket hadde. Han erklærte opprømt at han ville trykke romansen, og en smigret Svendsen overlot honorarspørsmålet til forleggeren. Dermed solgte han for en meget beskjeden sum rettighetene til det som skulle bli hans mest berømte komposisjon. «Han gav mig 200 Kroner, og jeg, der slet ikke havde videre Fidus til mit Værk, blev meget glad. Det var dog 200 Kroners Fortjeneste ved blot to Dages Arbejde!», fortalte han mange år senere i et intervju med en dansk avis.

Like etter denne transaksjonen gjestet den polske fiolinvirtuosen Stanislaus Barcewics den norske hovedstaden. Svendsen skulle lede konserten polakken medvirket i, og overrasket ham med sin nye komposisjon. Barcewicz øvde umiddelbart inn romansen, og stod for urframførelsen i gymnastikksalen på Akershus festning. Ved Musikkforeningens abonnementskonsert uken etter spilte han den igjen, og senere framførte han det nye verket i Dresden, hvorpå konsertmesteren i Gewandhaus-orkesteret presenterte det i Leipzig.

Dermed var romansens internasjonale berømmelse et faktum. Da Svendsen døde var komposisjonen utgitt i 68 opplag.